Om oversikt og kritisk sans: Finnes det mening bakom livet?

Informasjonsmengden i verden øker i en grad som aldri tidligere har forekommet. Ifølge IDC (International Data Corporation) vokser den globale datasfæren med en dobling rundt hvert 2 år. I 2020 ble det anslått at verden produserte omtrent 64 zettabyte (ZB) med data, og dette tallet kan nå over 180 ZB innen 2025. Daglig genereres det rundt 402 millioner terabyte (TB) med data (KI). I en slik situasjon er det fort å fortape seg i detaljer, uten å se det store bildet. Eksperter blir fort fagpersoner som kan "nesten alt om nesten ingenting", mens folk flest, som deg og meg, blir noen som vet "nesten ingenting om nesten alt".

Bilde 1. Manglende mening ut fra et ateistisk ståsted

I en slik situasjon, blir det desto viktigere hvilket helhetsbilde vi velger å se verden i. Svært få er filosofer, men alle har et livssyn som de tolker virkeligheten ut fra. Da er det viktig at kart og terreng matcher. Om ikke, blir det fort lettere for mange å tilpasse virkeligheten, slik at den passer til vårt eget bilde av den. Da slipper man å føle at grunnen rives vekk under føttene, for uten grunnlag blir vi overlatt til den fysiske tyngdekraften. Men om man har rett til egne oppfatninger, har man ikke rett til egne fakta. Det er greit å ha visse prinsipper som styrer tanke-prosessen: Ingen ting kan komme av ingenting! Alt som begynner å eksistere må ha sin årsak utenfor seg selv. Ingenting kan skape seg selv! Siden universet har en begynnelse, slik vitenskapen nå holder for, må denne begynnelsen være utenfor tid, rom og materie, siden disse tre hører sammen, - og oppsto samtidig. Det er vanlig å høre at verden ble til ved at fysiske krefter, som tyngdekraften, virket på materien. Men når aktiv tyngdekraft ikke eksisterer utenom materien, blir den selv et produkt av den (KI): Hva kom så først? Naturlover eller materie?

La oss se litt nå på hvilket grunnlag vitenskapen arbeider: Som sitt ledende paradigme (teori/modell) krever naturvitenskapen at man bare forklarer ut fra naturlige forklaringer (metodologisk naturalisme). Problemet med det, er at det i seg selv er et uvitenskapelig prinsipp: I den forstand at det ikke selv kan begrunnes eller bevises naturvitenskapelig. Det var et valg man tok, av faglige- og livssyns - årsaker: En ville (forståelig nok) kvitte seg med teologiens innflytelse over vitenskapen. Så havnet mange av dens praktikere i motsatt grøft, og hevder materie er alt som finnes. (Men vanlig materie utgjør bare ca. 5% av verden, -mørk materie (25%) mørk energi (70%)
I de fleste tilfeller som gjelder dagliglivet og hvordan verden omkring oss fungerer, volder ikke slik empirisk (erfarings-basert) kunnskap problemer. Det den ikke forklarer, gjelder opprinnelses forhold. Siden vi ikke kan spole tiden og verden tilbake og gjenta det som skjedde ved verdens opprinnelse, under eksakt riktige betingelser. Og i den grad det er mulig eksperimentelt å simulere hva som kunne skjedd, blir mennesket selv en (intelligent) aktør. Det er en legitim menneskelig aktivitet, men kan bli feil om man ut fra dette slutter at slik skjedde det, bare ut fra naturlige årsaker: Konklusjon og forutsetninger sammenfaller (sirkelargumentasjon). En blir avhengig av sannsynligheter, som statistisk sett peker mot naturlig tilblivelse av liv.

Bilde 2. Metodolgist naturalisme -et grunnleggende valg

Tankegangen for noen blir gjerne at det skjedde jo, så da må det ha skjedd naturlig -om en utelukker intelligente årsaker fra vitenskapen. Denne forutsetningen har dominert vitenskapslitteraturen, med den følge av at også KI står for at det kan ha skjedd naturlig. Men her er kritisk refleksjon av hva som er den beste årsaken sentral! Idémessig har det store konsekvenser om en mener livet har blitt til naturlig. Da ligger det nær å slutte at det ikke er noen dypere hensikt eller mening bakom tilværelsen. Så spørs det om det stemmer med terrenget? Er det ikke en dypt menneskelig egenskap å søke etter hensikt og mening, selv der de kan synes fraværende?

Tilhengerne av abiogenese (at en organisme kan ha oppstått av seg selv, uten foreldreorganismer), holdes stadig oppe av nyheter i media. Nylig ble det hevdet at det var funnet spor av liv i verdensrommet (K2-18b). Som vanlig har media vært raske til å blåse opp nyheter: Det trengs å kjøres eksperimenter for å se om stoffet (dimetylsulfid) oppfører seg annerledes der (K2-18b), enn på jorda, siden kjemisk miljø kan være det. Alt vi vet om slike planeter, er basert på de små mengdene lys som ses ut fra atmosfæren deres. Lista må legges høyt for å hevde at liv er tilstede, utelukkende basert på gassene i en planets øvre atmosfære. Slike overdrevne påstander, stammer gjerne fra overleverte påstander til vitenskapsfolk, som mener at naturlige årsaker kan forklare hele virkeligheten, og at vi dermed ikke har noe alternativ til hvordan liv kan ha blitt dannet:

Bilde 3. En ærlig sjel

Det hevdes at RNA-verden er den første form for liv som fantes. ID-teoretiker Brian Miller har fremhevet en avgjørende mangel i RNA-livets opprinnelse-modeller: Hva er opprinnelsen til cellemaskineriet, og informasjonen som koder for maskineriet, som ligger til grunn for selv den enkleste cellen? å danne et selvreplikerende RNA-molekyl, en tilsynelatende umulig oppgave under naturlige jordforhold, er fortsatt langt unna å produsere alt det enorme maskineriet, som kreves av celler for å eksistere. En siste hindring for RNA-verdenen - og enhver naturalistisk beretning om livets opprinnelse - er derfor dens manglende evne til å forklare opprinnelsen til den genetiske koden og livets molekylære maskineri.

Det er et viktig skille mellom den genetiske koden og informasjonen i DNA eller RNA: Den genetiske koden er i hovedsak språket som den genetiske informasjonen i DNA eller RNA er skrevet på. For å utvikle seg til det DNA/protein-baserte livet som eksisterer i dag, ville RNA-verdenen trenge å utvikle evnen til å konvertere genetisk informasjon til proteiner. Imidlertid krever denne prosessen med transkripsjon og oversettelse, en stor pakke med proteiner og molekylære maskiner - som i seg selv er kodet av genetisk informasjon. Dette utgjør et kylling-og-egg-problem, der essensielle enzymer og molekylære maskiner er nødvendige, for å utføre selve oppgaven som konstruerer dem.
Analogi: Hvis du noen gang har sett en DVD, vet du at den er rik på informasjon. Men uten maskineriet til en DVD-spiller for å lese disken, behandle informasjonen og konvertere den til bilde og lyd, ville disken vært ubrukelig. Men hva om instruksjonene for å bygge den første DVD-spilleren bare ble funnet kodet på en DVD? Du kunne aldri spille DVD-en for å lære å bygge en DVD-spiller. Så hvordan oppsto det første disk- og DVD-spiller-systemet? Svaret er åpenbart: Intelligente agenter designet spilleren og disken samtidig, og ordnet målrettet informasjonen på disken, på et språk som kunne leses av spilleren.

Bilde 4. En ateist havner fort i selvmotsigelser

Ser man nærmer etter hva livet forteller oss, så er det at det skjer kompleks informasjonsbehandling både i kroppens organer og i hver lita celle. Informasjon i seg selv er ikke en materiell størrelse, selv om den krever materielle systemer for å eksistere, lagres og overføres (KI). Fysikk og kjemi skaper i seg selv ikke informasjon i form av meningsfulle, strukturerte data (som språk, tall eller koder). Om en celle bare er oppstått ved at fysiske lover har virket på materie, hvordan er det da mulig at celler aktivt bruker informasjon for å tilpasse seg sine omgivelser? Livets evne til å benytte informasjon, er et viktig skille mellom levende organismer og ikke-levende. Livet handler ut fra hensikt og funksjon, mens livløs materie slavisk følger fysiske lover. En ballerina kan utføre de mest grasiøse bevegelser, mens en geléklump faller uformelig til golvet.

Studiet av naturens fysikk har gjort én ting åpenbar: Materie, energi og krefter tar ikke målrettede valg, de følger ganske enkelt reglene. Vi har derimot en mulighet til kritisk å etterprøve informasjon vi mottar og handle deretter. Dette skal oppøves hos elever/studenter. Ifølge Fagfornyelsen skal elevene.. kunne gjøre kritiske og etiske vurderinger. Underforstått forutsettes altså elevene å være mer enn materie, energi og krefter (kritisk vurdering) . I våre hjerner hjelper vårt limbiske system (knyttet til sentralhjernen), oss å kontrollere følelser og atferd. Det styrer handlingene våre basert på hva det lærer fra vårt miljø. Det tar inn informasjon, behandler den, lærer av den og reagerer." Så gjelder det at vi lærer av det virkeligheten omkring oss forteller, og ikke bare følger tradisjonelle mønstre, selv om det både kan føles mest behagelig og lønne seg karrieremessig!

Så kan det finnes mening i livet om det var blitt til på naturlig vis? Ja, men vi ville ikke vært i stand til å forstå eller stille spørsmålet, om alt var lovmessig dannet!